Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste og største universitet, grunnlagt i 1811. Det er et ledende europeisk forskningsuniversitet og ligger på 83. plass på Shanghai-rangeringen over verdens beste universiteter. I dag studerer 27 400 studenter her, 6 900 ansatte jobber ved universitetet, og en tredjedel av alle doktorgradsutdannede i Norge utdannes nettopp ved UiO.

Universitetets historie

Universitetet i Oslo ble grunnlagt 2. september 1811 av kongen av Danmark og Norge, Frederik VI, og den offisielle åpningen fant sted høsten 1813 i Christiania. Ved åpningen het institusjonen Det Kongelige Frederiks Universitet, oppkalt etter grunnleggeren. Opprinnelig hadde universitetet bare fire fakulteter: Det teologiske, Det juridiske, Det medisinske og Det filosofiske.

De første årene ble undervisningen holdt i leide lokaler, og UiO utdannet fremtidige statsansatte. I 1833 flyttet universitetet til Astronomisk Observatorium på Solli, og i 1852 til en ny bygning på Karl Johans gate.

Samtidig med Universitetet i Oslo ble det i 1811 opprettet et bibliotek, der det ble oppbevart en samling duplikater fra Det Kongelige Bibliotek i København – 30 000 bind, donert av kong Frederik VI, samt en samling av gammel dansk litteratur på 15 000 bind. I perioden fra 1814 til 1998 fungerte UiO bibliotek som Norges nasjonalbibliotek, og i 1999 flyttet det inn i Georg Sverdrups hus på Blindern-campus, der det fortsatt ligger i dag.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet sto Universitetet i Oslo overfor en plassmangel. Da det ble aktuelt med et nytt bygg for det naturvitenskapelige fakultetet, ble det kjøpt en tomt på Blindern – det er her hele universitetskomplekset ligger i dag. Byggingen på Blindern trakk ut i flere tiår: den egentlige utbyggingen kom først i gang på 1960-tallet, da antallet studenter etter krigen økte kraftig til 16 800.

I 2003 gjennomgikk Universitetet i Oslo Kvalitetsreformen, som ble innført i hele Norge. Som en del av reformen tar studiet nå fem år i stedet for seks: tre år på bachelorstudiet og to år på masterstudiet. Studieåret ble omorganisert med moduler og eksamener ved slutten av hvert semester, for å unngå forsinkelser ved universitetet.

Hovedfakulteter

Universitetet i Oslo har 8 fakulteter. Fem av fakultetene ligger på hovedcampuset Blindern, som ligger i den vestlige utkanten av Oslo. Campuset består hovedsakelig av røde murbygninger som er lette å kjenne igjen, og det er enkelt å bevege seg til fots her: avstanden mellom bygningene er mellom 5 og 15 minutters gange.

De resterende tre fakultetene ligger utenfor Blindern. Det juridiske fakultetet holder til i historiske bygninger på Karl Johans gate, like ved Stortinget og Slottet. Det medisinske fakultetet ligger i Gaustad-området ved siden av universitetssykehuset Rikshospitalet, mens Det odontologiske fakultetet ligger i Geitmyrsveien.

La oss se nærmere på hvert fakultets særtrekk:

• Det juridiske fakultet (JF). Utdanner jurister til arbeid i domstolene, advokatbransjen, offentlige etater og næringslivet. Her forskes det også på miljørett og nettrett, og her er Institutt for kriminologi og rettssosiologi samt Senter for menneskerettigheter. I 2025 havnet jus UiO på 34. plass i verden innen jus i Times Higher Education-rangeringen.
• Det teologiske fakultet (TF). Det eldste fakultetet, grunnlagt i 1811 sammen med selve UiO. Frem til 1908 var det det eneste stedet i Norge hvor man utdannet teologer. I dag tilbyr det utdanning innen teologi, kristendom og religionsvitenskap.
• Det medisinske fakultet (MED). Her utdannes leger og medisinske forskere. Det profesjonelle medisinstudiet varer i 12 semestre, og studentene gjennomfører klinisk praksis ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
• Det humanistiske fakultet (HF). Består av syv institutter og tre sentre, som omfatter 22 bachelorprogrammer og 25 masterprogrammer. Blant de sterke forskningsområdene er arkeologi, filosofi, Ibsen-studier, klassiske språk, medievitenskap og musikkformidling. Fakultetet leder også prosjektet UiO:Demokrati, som er rettet mot forskning innen demokrati.
• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat). Tildeler grader fra 15 bachelor- og 21 masterprogrammer, og veileder 800 doktorgradsstudenter. Driver forskning innen matematikk, fysikk, kjemi, biologi, informatikk, geologi, farmasi og materialvitenskap.
• Det odontologiske fakultetet. Utdanner tannleger og tannpleiere, som de første 2,5 semestrene studerer sammen med medisinstudenter, før de går over til å arbeide med kunstige tenner og modeller i et simuleringssenter. Har en samling av historiske tannlegeinstrumenter som strekker seg tilbake til 1820-årene.
• Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Omfatter fem institutter og to sentre, og dets forskningsområder dekker statsvitenskap, sosiologi, økonomi, psykologi, sosialantropologi og medier. Det er fortsatt det mest populære fakultetet blant søkere til UiO: i 2024 utgjorde 18 800 av 44 550 søknader fra hele landet søknader til nettopp SV.
• Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). Tilbyr bachelorstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk, et femårig lærerutdanningsprogram samt toårige masterprogrammer. I 2023 ble CREATE opprettet ved fakultetet – Norges første forskningssenter innen utdanningsvitenskap.

Campus og områder

Universitetet i Oslo har ikke én samlet campus – bygningene og instituttene er spredt over flere bydeler i Oslo. Hovedområdet ligger i den vestlige utkanten av byen, der de fleste fakultetene, administrasjonen og biblioteket er samlet. De medisinske og naturvitenskapelige avdelingene ligger i Gaustad, Rikshospitalet, Geitmyrsveien, Ullevål og Tøyen.

Fra sentrum tar det 10–15 minutter med T-banen til hovedcampus, mens de øvrige områdene kan nås med T-banen fra stasjonene Blindern eller Forskningsparken, samt med trikk og buss fra Oslo sentralstasjon.

Her er de viktigste Universitetet i Oslo campus og områder:

• Campus Blindern. Her ligger universitetets hovedbibliotek, bokhandelen Norli, kantiner, kafeer og fem fakulteter: Det humanistiske, Det matematisk-naturvitenskapelige, Det teologiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det utdanningsvitenskapelige.
• Campus Sentrum. Her ligger Det juridiske fakultet og Norsk senter for menneskerettigheter. Her finnes også Universitetets Aula med verk av Edvard Munch, Kulturhistorisk museum, biblioteket og observatoriet.
• Campus Tøyen. Et område i Tøyen-distriktet hvor Botanisk hage og Historisk museum ligger. I 2021 ble prosjektene med restaurering av Brøggers hus og oppføringen av Klimahuset fullført her. Planene frem til 2027 omfatter restaurering av Historisk museum og mulig bygging av et nytt drivhus.
• Gaustad, Rikshospitalet. Et område hvor Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ligger, samt forskningssentrene NCMBM og Institutt for psykologi. I september 2024 flyttet medisinskbiblioteket, senteret for praktiske ferdigheter og lesesalene fra Rikshospitalet hit.
• Geitmyrsveien, Ullevål. Her ligger Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien, studentboligene i Sognsveien 66 samt kliniske avdelinger ved Oslo universitetssykehus.

Vitenskapelig forskning

Ved UiO drives det forskning innen medisin, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Universitetet satser i økende grad på tverrfaglige initiativer: UiO:Energi og miljø, UiO:Demokrati og UiO:Livsvitenskap.

All forskning ved UiO gjennomføres innenfor rammen av Sentre for fremragende forskning (SFF). UiO har deltatt i dette programmet siden oppstarten i 2003 og koordinerer flere slike sentre:

• Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap;
• Senter for geologiske prosessers fysikk;
• Senter for matematikk for anvendelser;
• Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling;
• Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling;
• Senter for økologisk og evolusjonær syntese;
• Senter for kreftbiomedisin;
• Senter for immunregulering;
• Senter for teoretisk og beregningsorientert kjemi.

I 2025 sendte UiO inn 55 søknader til den sjette runden av programmet «Sentre for fremragende forskning» (SFF), og 16 av dem gikk videre til finalen – nesten halvparten av alle de 36 finalistene i landet. I 2025 mottok ni av universitetets prosjekter 90,7 millioner kroner fra Norges forskningsråd gjennom FRIPRO-programmet. Prosjektene omhandlet Alzheimers sykdom, kreftforskning, oppfatningen av rettsstaten i Norge og fysikken bak solutbrudd.

I tillegg til forskningssentrene har UiO ansvaret for fire Sentre for fremragende utdanning (SFU): INTED, CELL, SHE og CCSE. Hvert senter mottar en årlig bevilgning på 6 millioner kroner til utvikling og formidling av nye undervisningsmetoder.

Internasjonalt samarbeid

Universitetet i Oslo er medlem av The Guild – et nettverk bestående av 22 forskningsuniversiteter i Europa som fremmer vitenskapens interesser i Brussel. UiO er også medlem av alliansen Circle U, som omfatter 330 000 studenter og 50 000 ansatte.

Innenfor rammen av Circle U kan studentene velge emner ved partneruniversitetene, og vitnemål og karakterer anerkjennes av alle deltakerne i alliansen. For dette formålet utvikles felles studietilbud, og universitetenes digitale systemer integreres slik at studentene kan melde seg på emner og motta studiebevis via et felles nettverk.

Universitetet har prioriterte partnerskap med landene i Panorama programmet – blant dem Sør-Korea, Japan, USA, Canada, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika. I 2021 ble Sør-Korea valgt som et av de prioriterte landene i den norske strategien. Som et resultat av dette samarbeidet har antallet vitenskapelige artikler innen kardiologi, onkologi og fysikk økt.

Et eget satsningsområde for Universitetet i Oslo er samarbeidet med Afrika. UiO deltar i programmet Africa-Europe CoRE, hvor det leder to forskningsklynger og er partner i ytterligere fire. Universitetet hjelper afrikanske universiteter med å opprette egne forskningsgrupper, utdanne doktorgradsstudenter og gjennomføre egne prosjekter.

UiO skaffer finansiering til internasjonale prosjekter gjennom flere programmer: INTPART, UTFORSK, NORPART, NORHED. INTPART støtter partnerskap med prioriterte land, UTFORSK koordinerer forskning i BRICS-landene, mens NORPART og NORHED er rettet mot samarbeid med den globale sør. UiO deltar også aktivt i Erasmus+ og Horizon Europe.

Studenter kan studere i Europa gjennom internasjonale studier UiO Erasmus+ og Nordplus og benytte seg av bilaterale avtaler med universitetene Háskóli Íslands (Island) eller Åbo Akademi (Finland). I tillegg til semesterutveksling er det tilgjengelige korttidsprogrammer, sommerskoler og COIL.

Studentlivet ved UiO

I begynnelsen av studieåret arrangerer UiO Student Association Day for førsteårsstudenter, hvor de kan bli kjent med 450 studentforeninger. Her kan studentene umiddelbart finne folk med samme interesser: sport, musikk, debatt, humanitære prosjekter, fotografering, film, dans, brettspill, akademiske klubber og mye mer.

I bygningen Kristian Ottosens hus på Blindern-campus er de viktigste studenttjenestene samlet. Her kan man hente nøkkelkort, melde seg inn på studenthelsetjenesten, hos psykolog eller tannlege, samt få informasjon om studentorganisasjonenes virksomhet. I samme bygning ligger Green Office, hvor studentene kan få rådgivning om miljøspørsmål.

For å holde seg i form finnes idrettssentrene SiO Athletica. Hovedsenteret ligger på Blindern-campus, mens det største idrettsanlegget, Athletica Domus, ligger ti minutters gange unna. UiO-studenter kan trene til reduserte priser.

Måltider på campus tilbys gjennom nettverket av SiO-kantiner og kafeer. Den største kantinen, Frederikke, ligger i andre etasje i bygningen med samme navn. I tillegg finnes det på campus et supermarked med posttjenester, en frisørsalong, en vegetarisk pop-up-restaurant og studentbaren Union371 med brettspill og dart.

Kjente tidligere studenter

I løpet av to århundrer har Universitetet i Oslo utdannet hundrevis av personer som har gått inn i den norske eliten. Fra universitetet har det kommet polarforskere, nobelprisvinnere, statsministre og NATO-generalsekretærer, samt skuespillere og forfattere med verdensomspennende rykte, hvis verk er oversatt til dusinvis av språk.

Her er åtte kjente personer som studerte ved Universitetet i Oslo:

1. Fridtjof Nansen. Polarforsker, diplomat og vitenskapsmann, vinner av Nobels fredspris i 1922. Han var professor i zoologi (1897–1908) og oseanografi (1908–1930), deltok i ekspedisjoner i Arktis og arbeidet i Folkeforbundet med flyktningespørsmål.
2. Thor Heyerdahl. Reisende, arkeolog og forfatter, kjent for ekspedisjonen på flåten «Kon-Tiki» over Stillehavet. Han skrev flere bøker: «Kon-Tiki-ekspedisjonen» (1948), «Aku-Aku» (1958) om mysteriene på Påskeøya, «Ra» (1970) om seilasen på en papyrusbåt over Atlanterhavet, «The Tigris Expedition» (1979) og «The Maldive Mystery» (1986).
3. Sonja av Norge. Dronning av Norge siden 1991. Hun studerte fransk, engelsk og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, hvor hun oppnådde graden cand.mag. i 1971. Før hun giftet seg med kong Harald V, arbeidet hun innen mote og design.
4. Gro Harlem Brundtland. Politiker, tre ganger statsminister i Norge (1981, 1986–1989, 1990–1996), generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (1998–2003). Hun studerte medisin ved Universitetet i Oslo og tok senere en mastergrad ved Harvard University.
5. Jens Stoltenberg. Politiker, Norges statsminister (2000–2001, 2005–2013), NATOs generalsekretær (2014–2024). I 1989–1990 underviste han i sosialøkonomi ved UiO.
6. Jostein Gaarder. Forfatter, forfatter av romanen «Sofies verden», som er oversatt til 50 språk. Blant hans øvrige verk er «Kabalmysteriet» (1990), «Julemysteriet» (1992), «I et speil, i en gåte» (1993), «Vita Brevis» (1996), «Maya» (1999), «Sirkusdirektørens datter» (2001) og «Appelsinpiken» (2003).
7. Bård Faust. Musiker, trommeslager i black metal-bandet Emperor. I tillegg til Emperor har han vært med i Thorns, Scum, Blood Tsunami og Djevel.
8. Anders Danielsen Lie. Skuespiller, lege og musiker. Kjent for rollene i Joachim Triers filmer «Reprise», «Oslo, 31. august» og «Verdens verste menneske». Mellom innspillingene jobber han som allmennlege. I 2026 ble han tildelt en stjerne på Haugesunds æresgate.

Sosiale nettverk

Instagram

Facebook

X

LinkedIn

YouTube

Vanlige spørsmål

Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt for over to århundrer siden og er i dag fortsatt et av Nord-Europas ledende forskningssentre. Nedenfor finner du svar på vanlige spørsmål om universitetet: når det ble grunnlagt, hvor det ligger, hvem som leder det, hvor mange studenter som studerer der og om det er et internasjonalt universitet.