Tyrkisk lira

Historie

Den ble innført på 1920-tallet i det 20. århundre, da president Mustafa Kemal Atatürk avskaffet den osmanske liren – forgjengeren til den nåværende tyrkiske valutaen. Den osmanske liren ble satt i omløp på midten av 1800-tallet som erstatning for akçe og kuruş – penger som hadde vært i omløp på imperiets territorium i flere århundrer.

I begynnelsen var den gullbasert, men interne politiske og økonomiske problemer i det forfallende imperiet førte raskt til at den nye valutaen mistet verdien. Da det osmanske riket gikk i oppløsning i 1923, hadde liraen nesten mistet sin dekning, selv om den fortsatt var i omløp parallelt med den nye valutaen.

På 1930-tallet ble det gjort flere forsøk på å knytte kursen på den tyrkiske liraen til mer stabile valutaer – først til det britiske pundet, og senere til den franske francen. Begge forsøkene mislyktes på grunn av devalueringen av disse valutaene.

I 1935 ble liraen knyttet til den amerikanske dollaren. Denne koblingen ble opprettholdt frem til 1980, selv om kursen i forhold til USD falt til rekordlave nivåer: fra 2,8:1 i 1935 til 9:1. Dette har sammenheng med Tyrkias medlemskap i IMF, som landet ble medlem av i 1947 og påtok seg en rekke forpliktelser. Oppfyllelsen av disse krevde en kunstig oppjustering av kursen på den tyrkiske liraen, noe som senere førte til en kraftig devaluering.

TRY – verdensrekordholder i verdifall: i 2001 utstedte sentralbanken en seddel med en astronomisk pålydende verdi – 20 millioner lira. Kursen mot den amerikanske valutaen falt til 1,68 000 000:1.

I 2005 gjennomførte regjeringen en denominering av den nasjonale valutaen. Den nye liraen tilsvarte en million av de gamle. Overgangsperioden varte i tre år – fra 2005 til 2008. I løpet av denne tiden kom det mynter med pålydende verdi fra 1 til 50 kurusj og 1 ny lira, samt sedler på 5, 10, 20, 50, 100 og 200 nye lira. «Ny» (yeni) ble den kalt i utformingen frem til 2009, da de moderne pengene ble satt i omløp.

Siden 2009 har alle papirpenger – både de «nye» og de moderne – vært i parallell omløp. I 2012 ble det utlyst en konkurranse i landet om å skape et unikt symbol for den tyrkiske liraen. Fire kandidater kom til finalen, men utformingen av Tülay Lale ble kåret til den beste – den latinske bokstaven L med to skrå, parallelle streker som krysser bokstaven.

Utseende

På baksiden av alle mynter og forsiden av sedlene i den tyrkiske liraen er Mustafa Kemal Atatürk avbildet – republikkens første president, som nesten hundre år etter sin død fortsatt er tyrkernes nasjonale leder.

Det brukes ett portrett av Mustafa Kemal Atatürk, men vinkelen på sedlene varierer avhengig av valør. For eksempel viser 5-lira-seddelen presidenten i front, mens 200-lira-seddelen viser ham i profil.

Mynter preget i 2009 i valørene 1, 5, 10, 25, 50 kurus og 1 lira, samt sedler med pålydende verdi på 5, 10, 20, 50, 100 og 200 lira. Myntene på 1–25 kurus er laget av en ensartet legering – kobber, nikkel og sink. Myntene på 50 kurus og 1 lira er bimetalliske: de består av en ring av hvit legering og en kjerne av gult metall.

På sedlene er det avbildet store tyrkere som har bidratt betydelig til utviklingen av tyrkisk vitenskap, kultur og teknologi:

• 5 TRY – en brun seddel på 130 x 64 mm. På baksiden er det et portrett av Aydın Sayılı, en tyrkisk vitenskapshistoriker, med fragmenter av solsystemet, et atom og DNA i bakgrunnen
• 10 TRY – en rød seddel, størrelse 136 x 64 mm. På baksiden er det matematikkprofessor Cahit Arf med Hasse-Arf-teoremet i bakgrunnen.
• 20 – seddel i grønnaktig farge, størrelse 142 x 68 mm. På baksiden – avbildning av den tyrkiske arkitekten Mimar Kemalettin mot bakgrunnen av Gazi-universitetet, samt flere matematiske figurer – kube, kule, sylinder
• 50 – oransje seddel, 148 x 68 mm. På baksiden er forfatteren Fatma Topuz, med skriveutstyr i bakgrunnen.
• 100 – en blå seddel, størrelse 154 x 72 mm. På baksiden er musikeren Buhurizade Mustafa Itri og den fremragende persiske dikteren Rumi med musikalske symboler i bakgrunnen.
• 200 - rosa seddel, størrelse 160 x 72 mm. På baksiden er dikteren Yunus Emre avbildet mot bakgrunn av hans mausoleum, fugler og roser.

Den tyrkiske liraen i verden

Türk lirası er en av de mest ustabile og billigste valutaene i verden. Den er sterkt avhengig av verdensmarkedsprisene på gull og olje, samt generelle trender i finansmarkedene. Liraen har en flytende kurs som styres av landets regjering.

FAQ