Euroen

Euroen (€, EUR) er den nest største reservevalutaen etter den amerikanske dollaren. Denne yngste valutaen i verden ble tatt i bruk i kontantløse finansielle transaksjoner i 1999, og kontanter ble tilgjengelige tre år senere.

Nitten EU-stater og ti andre land i verden bruker euroen som offisielt betalingsmiddel. Flere andre EU-medlemsstater, som Bulgaria, Kroatia og Romania, skal snart gå over til denne valutaen på offisielt nivå.

Historie

Innføringen av euroen ble innledet av opprettelsen av Den europeiske union da Maastricht-traktaten trådte i kraft etter å ha blitt undertegnet i 1992. Dokumentet fastslo nødvendigheten av å innføre en felles valuta innenfor den nyopprettede unionen av europeiske land. Euroen fikk sitt nåværende navn i 1995 etter den offisielle godkjenningen fra Europakommisjonen. Maastricht-traktaten fastsatte kriteriene som potensielle EU-medlemmer måtte oppfylle for å bli med i Unionen og innføre euroen som felles valuta.

Vilkårene og selve innføringen av euroen var ikke akseptable for alle interessenter. Storbritannia og Danmark ble EU-medlemmer, men ba om unntak fra å innføre en ny valuta. Sverige var det neste landet og avholdt en ikke-bindende folkeavstemning som gjorde det mulig for de svenske innbyggerne å velge å beholde kronen.

Innføringen av euroen i de baltiske statene ble midlertidig utsatt fordi landene ikke oppfylte kriteriene i Maastricht-traktaten fullt ut. Estland var det første landet som fikk sin økonomiske ytelse til å oppfylle disse kravene. Den felles europeiske valutaen ble innført der i begynnelsen av 2011. Latvia ble med i eurosonen i 2015.

En rekke andre EU-medlemsstater (Polen, Tsjekkia og Ungarn) fortsetter å bruke sine egne valutaer og har ikke planer om å gå over til euroen.

Den felles europeiske valutaen vekker interesse hos fem land utenfor EU som har valgt euroen som betalingsmiddel: Vatikanstaten, Andorra, Fyrstedømmet Monaco, Republikken San Marino og det franske oversjøiske territoriet Saint-Pierre og Miquelon.

Det er fem andre land hvor euroen brukes til ulike finansielle transaksjoner, selv om den ikke er offisielt innført: de franske oversjøiske samfunnene Saint-Barthélemy og Saint-Martin, de britiske oversjøiske militærbasene Akrotiri og Dhekelia, samt to Balkan-stater – Montenegro og Kosovo.

Utforming

Utstedelsen av eurosedler skjer gjennom Den europeiske sentralbanken. I samarbeid med alle sentralbankene i EUs medlemsstater har den dannet et samlet banksystem som håndterer alle forhold knyttet til utstedelse og omsetning av den felles europeiske valutaen.

Sedler

For tiden er det to serier med sedler i valørene €5, €10, €20, €50, €100, €200 og €500 i omløp. Den første serien ble utstedt i 2002 og designet av Robert Kalina. Utstedelsen av den andre serien, som ble redesignet av Reinhold Gerstetter, tok flere år – fra 2013 til 2019.

Sedlene i begge seriene har et felles design: på forsiden er det vinduer, og på baksiden er det broer. Vinduer ble valgt for å symbolisere europeernes åpenhet overfor verden, mens broer står for kommunikasjon og samarbeid. I venstre hjørne av seddelen er det et blått EU-flagg med 12 stjerner i midten som symboliserer EU-landene. Valutabetegnelsen er angitt med latinske og greske bokstaver – EURO og ΕΥΡΩ.

Sikkerhetstråder med gjentatte tall som angir valørene, er plassert til venstre på forsiden av seddelen. Holografiske bånd er plassert til høyre.

• €5 (første serie) er en grå seddel som har Triumfbuen på forsiden, og et kart over Den europeiske union samt en gammel akvedukt på baksiden. Seddelen måler 62 mm x 120 mm og viser arkitektur i klassisk stil.
• €10 er en rød seddel med romansk arkitektur med en bue på forsiden og en bro og et kart på baksiden. Seddelen måler 67 mm x 127 mm.
• €20 er en blå seddel designet i gotisk stil som måler 72 mm x 133 mm. Det er et vindu på forsiden og en bro på baksiden.
• €50 er en oransje seddel designet i renessansestil. Den har et vindu på forsiden og en bro og et kart over Europa på baksiden. Størrelsen er 77 mm x 140 mm.
• €100 er en grønn seddel i barokkstil som måler 82 mm x 153 mm. Det er et buet vindu på forsiden, og en bro og et kart på baksiden.
• 200 euro er en gulbrun seddel designet i jugendstil med stål og glass, som har en port på forsiden og en bro og et kart på baksiden. Seddelen måler 82 mm x 153 mm.
• 500 euro er en lilla seddel i moderne arkitekturstil som viser en del av en bygningsfasade på forsiden og en bro og et kart på baksiden. Seddelen måler 82 mm x 160 mm.

Designet på den andre serien gjengir nesten fullstendig den første. Den eneste forskjellen er at valutanavnet er lagt til i enda en skrift. Så nå finnes det tre skrifter av navnet «euro» på sedlene – latinsk, gresk og kyrillisk, noe som henger sammen med Bulgarias tiltredelse til EU.

Foran serienummeret står alltid en latinsk bokstav som angir hvilket land seddelen er utstedt i. Denne bokstaven samsvarer imidlertid vanligvis ikke med landets navn. Østerrike representeres for eksempel av bokstaven N, Spania av V og Tyskland av X.

Mynter

Mynter utstedes i mange valører, som 1c, 2c, 5c, 10c, 20c, 50c, €1 og €2. Etterspørselen etter disse myntene avhenger av prispolitikken i de enkelte landene. Større mynter – 50c, €1 og €2 – brukes hovedsakelig i land hvor prisene er delbare med 5c. I andre land er 1c- og 2c-mynter mer utbredt.

Utformingen av euromyntene varierer fra land til land, avhengig av hvilket land de utstedes i. Baksiden, som viser pålydende verdi og et kart over Europa, er imidlertid felles for alle mynter.

Euroens omløp rundt om i verden

Kontantomløpet for denne valutaen er 950 milliarder euro, noe som gjør den til den nest største i verden etter amerikanske dollar. Dessuten er euroen den nest mest handlede valutaen som brukes i ulike finansielle transaksjoner, med et volum på 35 %.