New Zealand

Generell informasjon

Ikke alle finner New Zealand på verdenskartet med en gang. Denne lille staten ligger i Polynesia, på to store og mer enn seks hundre mindre øyer i den sørvestlige delen av Stillehavet. Et velsignet stykke vill natur, fremdeles lite berørt av mennesker. Nesten ingen andre steder i verden finnes det så klare innsjøer og luksuriøse strender, så krystallklart fjelluft og så mye grønt.

Økonomien i denne øystaten er høyt utviklet. Hovednæringene er: landbruk, næringsmiddelindustri og turisme. Det siste bidrar med minst 10 % av den totale inntekten til statskassen. Livet her er veldig dyrt – enda dyrere enn i USA, selv om lokalbefolkningen ikke tjener så mye som amerikanerne.

New Zealand er et atomvåpenfritt land med perfekt miljø. Det er få steder i verden hvor man legger ned så mye innsats for å bevare naturens renhet som i dette lille Stillehavslandet med en befolkning på rundt 5 millioner mennesker.

Historie

New Zealand kan ikke skryte av en tusenårig historie med sivilisasjoner som har bodd her. De første menneskene – noen få polynesiske stammer maori – dukket opp på det som i dag er New Zealand først på 1200-tallet. Først fire århundrer senere ble øyene oppdaget av europeerne. Den første var nederlenderen Abel Tasman med sitt mannskap, som gikk i land her i det 17. århundret. Oppdagelsesreisende ble ikke møtt særlig gjestfritt. Flere av dem omkom umiddelbart i sammenstøt med urbefolkningen.

Den andre bølgen av utforskninger begynte først hundre år senere, i 1769, da James Cook ankom for å utforske øygruppen. Han hadde mer hell: maoriene viste seg å være et ganske fredselskende folk, så britene klarte å lage et kart over hele kysten av det fremtidige New Zealand på bare noen få år her.

I det 19. århundret begynte europeiske misjonærer og handelsmenn å ankomme øyene i større antall. I 1840 ble Waitangitraktaten undertegnet mellom den britiske regjeringen og maoriske representanter, noe som offisielt etablerte britisk herredømme over New Zealand. Denne traktaten hadde som mål å beskytte maorienes rettigheter til deres land, men mange bestemmelser ble tolket på forskjellige måter, noe som førte til konflikter og landkriger mellom maoriene og de europeiske nybyggerne i 1860-1870-årene.

Etter etableringen av britisk styre utviklet New Zealand seg som en agrarisk koloni. På 1850-tallet ble det opprettet et parlament, og i 1907 fikk New Zealand status som dominion, noe som ga landet større selvstendighet i innenrikssaker.

I det 20. århundret deltok New Zealand i første og andre verdenskrig på Storbritannias side. Etter andre verdenskrig begynte landet å utvikle seg som en velferdsstat med velutviklede systemer for helsevesen, utdanning og sosial trygghet.

New Zealand ble et av de første landene i verden som ga kvinner stemmerett (1893). I 1980- og 1990-årene skjedde en gjenopprettelse av maorienes rettigheter, inkludert erstatning for historisk urettferdighet knyttet til tap av land.

I dag er New Zealand en suveren stat med høy levestandard, ledet av kongen av New Zealand — Charles (Karl) III. Landet er kjent for sin miljøbevissthet, kulturelle mangfold og aktive deltakelse i internasjonale organisasjoner.

Geografi

Det moderne New Zealand ligger på to store øyer: Sørøya og Nordøya, adskilt av Cookstredet. Det omfatter også over 600 mindre øyer, hvor naturen fremdeles er uberørt av mennesker. Mellom Nordøya og Sørøya går det en ferge fra Wellington til Picton og tilbake.

Dette er et av få land som ikke har noen landgrense. Tasmanhavet skiller New Zealand fra Australia i vest, og i nord ligger de nærliggende øystatene Tonga og Fiji, samt det franske oversjøiske territoriet Ny-Caledonia. I sør ligger kontinentet Antarktis. Den nærmeste naboen er Tasmania, 1450 kilometer unna. De øvrige naboene ligger enda lenger unna. Denne avstanden til naboene gjør New Zealand til et av de mest isolerte stedene på jorden.

Klima

Landets klima varierer – fra varmt og fuktig subtropisk på Nordøya til temperert på Sørøya.

Her er de viktigste kjennetegnene ved klimaet i New Zealand:

1. Temperert havklima. Det meste av landet har et temperert klima med ganske milde vintre og kjølige somre. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra +10 °C i sør til +16 °C i nord.
2. Sesongvariasjoner. Sommeren varer fra desember til februar, og vinteren fra juni til august. Våren og høsten er vanligvis korte, med gradvise temperaturendringer.
3. Fuktighet. New Zealand er generelt et fuktig land, spesielt den vestlige delen. Dette skyldes fjellkjeder som holder tilbake fuktige luftmasser fra havet og forårsaker nedbør. Det regner mest på vestkysten av Sørøya, mens de østlige regionene får betydelig mindre.

Språk, befolkning og valuta

New Zealands statsform er en konstitusjonell monarki: lovene godkjennes av den britiske kronen. Det finnes til og med to nasjonalsanger – den britiske «God Save the Queen» og den egne «God Save New Zealand».

Per 2026 utgjør New Zealands befolkning rundt 5 millioner mennesker.

De viktigste etniske gruppene er:

• Europeere (hovedsakelig av britisk opprinnelse) – ca. 70 % av befolkningen.
• Maorier – New Zealands urbefolkning, utgjør ca. 16 %.
• Andre etniske grupper, inkludert asiater og øyboere fra Stillehavet, utgjør resten av befolkningen.

New Zealand har tre offisielle språk: engelsk, maori og newzealandsk tegnspråk.

Valutaen er newzealandsk dollar (NZD). Den er en av verdens viktigste valutaer og brukes ikke bare i New Zealand, men også på enkelte øyer i Stillehavet, som Tokelau og Niue.

Hvordan kommer man seg dit?

Det eneste måten å reise fra Norge til New Zealand på er med fly, siden det ikke finnes noen direkte passasjerforbindelse mellom landene verken på land eller til sjøs. Det mest praktiske alternativet er å fly fra Oslo, oftest fra flyplassen Oslo Gardermoen, med ankomst i Auckland, Christchurch, Wellington eller Queenstown. Auckland regnes vanligvis som det viktigste internasjonale innreisestedet, og derfra er det enkelt å fortsette reisen rundt i landet med innenlandsflyvninger.

Det er som regel ingen direkteflyvninger fra Norge til New Zealand, så reiseruten innebærer vanligvis én eller to mellomlandinger. De mest populære alternativene går via store internasjonale knutepunkter: Doha, Dubai, Singapore, Bangkok, London, Frankfurt eller andre byer i Europa og Asia. Når du velger billett, bør du ikke bare se på prisen, men også på hvor lang mellomlandingen er: en for kort mellomlanding kan være risikabel, mens en for lang vil gjøre reisen slitsom.

Før avreise er det viktig å sjekke dokumentene på forhånd. Reisende med norsk pass trenger vanligvis ikke å søke om vanlig visum for et kortvarig turistbesøk, men må skaffe seg en elektronisk NZeTA-tillatelse før avreise. Det kan også være nødvendig med returbillett, bekreftelse på midler til reisen og reiseforsikring, spesielt hvis reisen er langvarig.

Det er best å kjøpe billetter på forhånd og sammenligne ruter hos forskjellige flyselskaper. De billigste alternativene er ikke alltid de mest praktiske: noen ganger lønner det seg å betale litt ekstra for en kortere flytur, en grei mellomlanding og bagasje inkludert i prisen. For en behagelig reise bør du ta hensyn til den store tidsforskjellen, ta med deg ting for å sove på flyet og planlegge den første dagen i New Zealand uten et tett program.

Hvor skal man bo?

New Zealand blir mer og mer populært for hvert år. Vanligvis søker turister etter hoteller, vandrerhjem og campingplasser ved strand- og fjellferiestedene, selv om det også finnes muligheter for å leie bolig.

Selv om leiligheter i New Zealand er svært dyre, er hotellrom ganske rimelige – spesielt hvis du leier utenom høysesongen, som her er den europeiske sommeren.

Her er noen alternativer for rimelige hoteller i New Zealand:

1. Jucy Snooze Queenstown – dette er et to-stjerners kapselhotell i Queenstown, fem minutters gange fra Kiwi Bird Park. Frokost er inkludert i prisen.

2. Haka Lodge Taupo – er et to-stjerners hotell i byen Taupo, ti minutters kjøretur fra Huka-fossen. Alle rommene har oppvarming og eget bad med dusj, og mange har balkong. Gjestene har tilgang til gratis parkering og Wi-Fi.

3. Absoloot Hostel QT – et trestjerners hostel ved sjøen i Queenstown. Enkle, men rene rom med eget bad og klimaanlegg, rent sengetøy, gratis te og kaffe.

4. Hanmer Springs Forest Camp – en populær campingplass som ligger i nærheten av landsbyen Hanmer Springs i New Zealand, i Canterbury-regionen. Den ligger i et naturskjønt område omgitt av fjell og skog, noe som gjør den til et ideelt sted for en friluftsferie. Campingplassen har mange fasiliteter, blant annet vandrerhjem, hytter, teltplasser, toaletter og dusjer, kjøkken og oppholdsrom.

Langtidsleie i New Zealand bør bestilles på forhånd på spesialiserte nettsteder, for eksempel Tenancy.

Hva kan man se?

Naturlandskapene i New Zealand er så fantastiske at man av og til får en følelse av at det hele er en drøm. Hvis du ikke ønsker å forholde deg til reiseledere eller reisegrupper, er det en utmerket idé å leie en bobil.

De første stedene du må se er UNESCOs verdensarvlister:

• Te-Wahipounamu er en region i sørvest på Sørøya som omfatter fire nasjonalparker – Mount Cook, Fiordland, Mount Aspiring og Westland.

• Tongariro er en nasjonalpark som ligger på Nordøya.

Turene til disse nasjonalparkene er gratis.

Hobbiton Village

De som besøker New Zealand bør absolutt ta en vandretur gjennom Hobbiton-filmsettet der filmtrilogiene Ringenes herre og Hobbiten ble spilt inn. Fargerike og bisarre hus, smaragdgrønne enger og en eventyrlig atmosfære vil for alltid bli innprentet i minnet.

I New Zealand har de faktisk utviklet en ekte kult rundt Tolkiens verk og har til og med opprettet Ringenes departement.

Oamaru

Oamaru er en by på østkysten av Sørøya i New Zealand, kjent for sin viktorianske arkitektur, pingvinkoloniene og sin unike atmosfære. Byen er administrasjonssenter for regionen Waitaki. Et av de mest kjente stedene er koloniene av små blå pingviner og guløyede pingviner, som kan sees nær kysten.

Rotorua

Byen ligger ved bredden av Rotorua-sjøen på Nordøya. Litt lenger unna ligger Tamaki Māori Village, som byr turister velkommen med en oppslukende maorisk kultur. Disse stedene regnes som den kulturelle vuggen for New Zealands urbefolkning. Lokale innbyggere liker å posere for bilder med turister og holder spektakulære danseshow for å skildre de mest interessante sidene ved stammens livsstil.

Waiotapu

Dette helt surrealistiske stedet, 30 kilometer fra Rotorua, er en geotermisk park med innsjøer i fantastiske farger som spenner fra syregult til indigo. Det mest besøkte stedet her er Champagne Pool med en maksimal dybde på 65 meter.

Selv om navnet er veldig romantisk og lovende, er det ikke egentlig mulig å svømme i bassenget fordi det er fare for å bli stekt i det kokende varme vannet. Overflaten blir opptil 75 °C. Navnet stammer fra utstrømningen av karbondioksid i vannet: kilden bobler som champagne i et glass.

De andre spektakulære stedene vil bidra til de overveldende inntrykkene som de vakre stedene i Waiotapu gir. For eksempel er Devil’s Ink Pots en kilde med oljeaktig overflate. Oyster Pool er et svovelholdig termisk område. Artist’s Palette er et fargerikt geotermisk område hvor vannet glitrer i iriserende farger.

Whakatāne

Whakatāne er en by på østkysten av New Zealands Nordøya, i Bay of Plenty-regionen. Byen er kjent for sin naturlige skjønnhet og strender. Byen har en rik maorisk historie, og lokale sagn og myter spiller en viktig rolle i å forme Whakatānes identitet. Besøkende kan oppleve maorisk kultur gjennom guidede turer og kulturelle forestillinger.

Tauposjøen

Det er den største ferskvannssjøen i New Zealand, som oppstod i en vulkansk kaldera. I dag er den landets viktigste kilde til ferskvann. Turister fra hele verden har anerkjent disse utrolig vakre stedene. Hvert år kommer mer enn en million mennesker på besøk til New Zealand.

De ovennevnte stedene er bare noen få av de mange severdighetene. Landet er så fantastisk at en liste over alle attraksjonene ville bli en tykk bok.

Hva skal man spise?

Til tross for maoriske innslag er det newzealandske kjøkkenet generelt europeisk orientert. Her spiser folk alt som er lett tilgjengelig i enhver europeisk restaurant eller kafé. For eksempel biff, grønnsakssalater, stekt og grillet fisk, samt sjømat som reker og blåskjell. Selv nasjonalfrukten – kiwi – har lenge vært solgt i supermarkeder over hele verden.

Likevel finnes det flere karakteristiske retter i det newzealandske kjøkkenet:

• Hāngi er en slags gryterett som maoriene tilbereder i jordovner. Grønnsaker og kjøtt eller fisk pakkes inn i folie og legges på bunnen av ovnen, hvor retten skal småkoke i minst tre timer.

• Kūmara er en lokalt dyrket søtpotet, som vanligvis tilberedes på samme måte som en vanlig potet. Den kan kokes, stekes, bakes og moses.

• Lemon & Paeroa er en kald drikke som består av to ingredienser – sitronsaft og mineralvann. Den passer perfekt til varme sommerdager.

Beundring er det sterkeste inntrykket man sitter igjen med etter en tur til New Zealand. Ikke bare beundrer folk den ville naturen, men de blir også begeistret over den kjærligheten som lokalbefolkningen stadig viser for å bevare denne skjønnheten.