Hedmark Trafikk

Denne artikkelen handler om Hedmark Trafikk – et offentlig selskap som fra 1999 til 2020 hadde ansvaret for kollektivtrafikken i Hedmark fylke. Artikkelen tar for seg driftsmodellen, kontrakter med transportører, subsidiering av nordlige ruter og årsakene til avviklingen av selskapet etter sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet.

Hedmark Trafikk var et offentlig selskap som hadde ansvar for organisering av kollektivtrafikken i Hedmark fylke i Norge fra 15. juni 1999 til 15. februar 2020. Selskapet hadde kontor i Hamar og arbeidet med planlegging, markedsføring og koordinering av alle bussruter i regionen, samt tildeling av kontrakter til private transportører. 1. januar 2020 ble Hedmark Trafikk slått sammen med Opplandstrafikk som følge av opprettelsen av det nye fylket Innlandet, og all drift ble overført til den nye, felles organisasjonen Innlandstrafikk.

Om Hedmark-regionen

Hedmark fylke lå, frem til det ble lagt ned i 2019, i den nordøstlige delen av Østlandet i Sør-Øst-Norge. I øst grenset Hedmark mot Sverige (Dalarna og Värmland), i nord mot Trøndelag, i vest mot Oppland og i sør mot Akershus. Fylkets areal var 27 397 km², og Hamar var administrasjonssenter.

Hedmark og nabofylket Oppland var de eneste fylkene i Norge uten kystlinje. Derfor foregikk all persontransport inn og ut av regionen utelukkende på landeveien – med buss eller tog.

Gjennom Hedmark gikk tre hovedveier: E6, E16 og Riksvei 3. For kollektivtrafikken var det særlig Riksvei 3 som hadde betydning – den viktigste bussruten gjennom Østerdalen, som bandt sør og nord i fylket sammen. Langs denne veien drev Hedmark Trafikk regelmessige avganger mellom Hamar, Elverum og Tynset, samt langdistanseruter fra Oslo til Trondheim.

Historikk

Hedmark Trafikk ble stiftet 15. juni 1999 som et fylkeskommunalt foretak (FKF) – et selskap eid av Hedmark fylkeskommune og underlagt kommunalrettslige regler. I motsetning til et privat foretak betaler et FKF ikke skatt og kan ikke gå konkurs, ettersom fylkeskommunen er ansvarlig for all gjeld.

Organisasjonen ble opprettet for å sentralisere styringen av all offentlig busstransport i Hedmark fylke. Frem til 1999 ble rutene fordelt blant flere mindre transportører uten felles billettsystem eller samordnet rutetabell. Med etableringen av Hedmark Trafikk fikk regionen et felles billettsystem, felles rutetabell på alle ruter og enhetlige servicestandarder i hele Hedmark.

Selskapet ble finansiert over budsjettet til Hedmark fylkeskommune, som også hadde ansvar for veier og skoler i regionen, men som delegerte det operative ansvaret for transport til Hedmark Trafikk. Hovedkontoret lå i Hamar.

Selskapets driftsmodell

Hedmark Trafikk eide ikke busser og ansatte ikke sjåfører. Selskapet hadde kun ansvar for ruteplanlegging, utarbeidelse av rutetabeller, fastsettelse av takster og kvalitetskontroll av transporttjenestene. Den faktiske transporten ble utført av private selskaper som vant kontrakter gjennom åpne anbudsrunder.

Kontrakter med transportører ble inngått for en periode på 5 til 10 år. I anbudsdokumentasjonen fastsatte Hedmark Trafikk krav til antall avganger, busskapasitet, motorers miljøstandard, avgangshyppighet og tillatt forsinkelsesnivå. Transportselskapet stilte med busser, sjåfører, drivstoff og vedlikehold, mens Hedmark Trafikk betalte en fast sum per utført kilometer eller time.

Alle busser som opererte på kontrakter med Hedmark Trafikk, ble lakkert i ensartet gul farge (RAL 1021). På sidene av hver buss var Hedmark Trafikks logo påført. I kupeen var takstsatsene for enkeltbilletter etter soner trykket ved hvert sete, og over dørene og på skilleveggen ved sjåførkabinen hang fargerike kart over alle bussruter i Hedmark med holdeplasser og avgangshyppighet.

Hedmark Trafikks samarbeidspartnere

Hedmark Trafikk utførte fra starten ikke transport med egne midler, men benyttet private transportører gjennom åpne anbudsrunder. Transportørene ble vurdert etter fire kriterier: tilbudt pris, bussenes alder og tekniske tilstand, renhold i kupeen og sjåførenes kvalifikasjoner.

Følgende selskaper samarbeidet med Hedmark Trafikk i ulike perioder:

• Østerdal Billag. Betjente ruter i den nordlige delen av Østerdalen, herunder strekninger gjennom Elverum, Trysil, Engerdal og til grensen mot Trøndelag. Selskapet var også kjent under navnet Gauldal-Østerdal Buss AS og hadde depot i Røros og Tynset.
• Nordtrafikk. En stor transportør som i Hedmark hovedsakelig opererte i Trysil kommune. Utenfor Hedmark opererte selskapet i Nord-Norge i regionene Sør-Troms, Lofoten, Vesterålen og Salten. I tillegg til busstransport drev transportgruppen fergedrift og pasienttransport med minibuss til lege og sykehus.
• Norgesbuss. Var et datterselskap av Norges Statsbaner (NSB). Betjente ruter på Hedmarken (Hamar, Stange, Løten, Ringsaker) frem til 2003, da de tapte anbudet til Schøyens Bilsentraler. Utenfor Hedmark fortsatte selskapet å operere i Akershus, Buskerud og Telemark, inntil det i 2012 ble solgt til Nettbuss og opphørte som selvstendig merke.
• Nettbuss. Fra 2011 betjente selskapet Hedmarken-regionen (Hamar, Stange, Løten og Ringsaker). Kontrakten ble inngått for 8 år til en verdi av 1 milliard norske kroner. I tillegg til Hedmarken betjente Nettbuss i 2013–2014 også Elverum og deler av Østerdalen.
• Åmot og Engerdal Bilselskap. Betjente ruter i Engerdal og delvis i Åmot kommune. Selskapet opererte også i den østlige delen av Hedmark langs grensen mot Sverige, der befolkningstettheten var lavest i regionen.

Avvikling og arv

Hedmark Trafikk opphørte å eksistere som følge av en forvaltningsreform i Norge. Fra 1. januar 2020 ble Hedmark og Oppland slått sammen til det nye fylket Innlandet. I den forbindelse ble det opprettet én felles transportorganisasjon for det nye fylket i stedet for de to separate – Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk.

Fra 1. januar 2020 begynte funksjonene til Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk gradvis å bli overført til den nye organisasjonen Innlandstrafikk. Hedmark Trafikk avsluttet offisielt sin virksomhet 15. februar 2020. De ansatte gikk over til Innlandstrafikk, og alle løpende kontrakter med transportører ble overtatt av den nye organisasjonen på uendrede vilkår.

I forkant av den kommende sammenslåingen innførte Hedmark Trafikk i samarbeid med Jernbanedirektoratet en 30-dagersbillett på strekningen Hamar–Rena. Denne billetten ga rett til å reise med Hedmark Trafikks busser og med Vy (NSB) sine tog på strekningen mellom Hamar og Rena. Billetten var gyldig på begge transportformer, og det var ikke nødvendig å betale for overganger på denne ruten.

I januar og februar 2020 skiftet Hedmark Trafikk også ut gamle bussholdeplasser i Hamar med nye. På hver ny holdeplass ble det montert elektroniske tavler med sanntidsinformasjon om når neste buss ankommer.

Hedmark Trafikks bidrag til norsk transportinfrastruktur

Før 1999 opererte uavhengige transportører i Hedmark: Østerdal Billag, Åmot og Engerdal Bilselskap, Norgesbuss og andre. Hver av dem hadde egne billettpris, egne kilometerpriser og egne rutetabeller som ikke var samordnet med nabostrekningene. Med Hedmark Trafikk fikk regionen en felles soneinndeling der billettprisen utelukkende avhang av antall soner man reiste gjennom, uavhengig av hvilken transportør som kjørte ruten.

Selskapet innførte også felles rutetabell for alle transportører: alle busser på én og samme rute avgikk til samme tid hver dag, og på knutepunkter ble ankomsttiden for én buss tilpasset avgangstiden for den neste, med maksimalt 10 minutters mellomrom.

Hedmark Trafikk harmoniserte dessuten reglene for bagasje og sykkeltransport. Før 1999 tillot én transportør sykkeltransport mot 30 kroner, en annen tillot det ikke i det hele tatt, mens en tredje tok 50 kroner. Hedmark Trafikk fastsatte en ensartet takst på 40 kroner per sykkel for alle reiser innenfor fylket, og påla alle transportører å ta imot sykler i et eget rom bak i bussen.

Hedmark Trafikk var blant de første transportorganisasjonene i Norge som innførte billettsalg via mobilapplikasjon. Passasjeren lastet ned appen, valgte antall soner og betalte billetten med to trykk. Innen 2018 ble 52 % av alle enkeltbilletter i Hedmark solgt via mobilappen.

Hedmark Trafikk sørget også for at ruter med lav passasjerbestand i den nordlige delen av fylket ikke ble lagt ned, til tross for at de gikk med underskudd. Selskapet samlet inn deler av inntektene fra de sørlige rutene og brukte disse til å finansiere avgangene i nord gjennom et system med interne subsidier. Som et resultat gikk bussene i Tynset 6 dager i uken og i Engerdal 5 dager i uken.