Farsdag

Farsdag er en høytidsdag som i Norge feires hvert år den andre søndagen i november. I dag er denne dagen en anledning til å uttrykke takknemlighet og tilbringe tid sammen. Høytiden gjenspeiler også endringer i oppfatningen av faderskap – fra rollen som forsørger til en likeverdig deltaker i oppdragelsen av barna. På denne dagen setter fedrene pris på enkle gestus: frokost på sengen, hjemmelagde kort og felles middag.

Historie og opprinnelse

Farsdagens historie har sin begynnelse i den amerikanske delstaten Washington. I 1909 deltok Sonora Smart Dodd, en innbygger i Spokane, på en gudstjeneste viet til morsdagen. Etter gudstjenesten foreslo hun for det lokale presteskapet å innføre en tilsvarende dag for å hedre fedre.

Anledningen var historien om hennes far – borgerkrigsveteranen William Smart – som alene oppdro seks barn etter konas død. Ideen ble støttet, og den første feiringen fant sted 19. juni 1910 i Spokane, med støtte fra kirkesamfunnene og den lokale YMCA-avdelingen.

I 1924 holdt president Calvin Coolidge en tale der han foreslo å gjøre farsdag til en nasjonal høytidsdag. Men henvendelsen var av anbefalende karakter og hadde ingen juridisk gyldighet – han undertegnet ikke noe dekret og utstedte ingen proklamasjon, og derfor ble høytiden aldri godkjent på føderalt nivå.

40 år senere, i 1966, undertegnet president Lyndon B. Johnson en proklamasjon som fastsatte den tredje søndagen i juni som farsdag. Men dette dokumentet gjaldt bare i ett år, og det fastslo ikke en permanent status for høytiden.

Mot slutten av 1960-årene ble farsdag allerede feiret i enkelte delstater og byer på eget initiativ fra lokale myndigheter og organisasjoner. I 1972 undertegnet president Richard Nixon en lov (Public Law 92–278) som etablerte farsdag som en nasjonal høytidsdag – fra da av har den blitt feiret årlig i USA den tredje søndagen i juni.

I Norge begynte man å feire farsdag etter andre verdenskrig som et slags supplement til morsdag. Den første feiringen fant sted 13. november 1949. Opprinnelig ble denne høytiden feiret i begynnelsen av juni i de nordeuropeiske landene, men senere ble datoen flyttet til den andre søndagen i november.

Når er farsdag?

Farsdag 2026 Norge faller på 8. november. Datoen endres hvert år, siden høytiden er knyttet til den andre søndagen i november, og ikke til et bestemt tall.

Butikker holder åpent som vanlig i forkant av høytiden. Restauranter tilbyr spesielle menyer for familiemiddager i helgen før høytiden og på selve søndagen, og tar også imot forhåndsbestillinger på middag.

I USA, Storbritannia, Canada, Frankrike og Kina feires farsdag den tredje søndagen i juni. I Sverige, Finland og Island, akkurat som i Norge, faller høytiden på den andre søndagen i november.

I Italia, Spania og Portugal feires farsdag 19. mars – på Sankt Josefs dag, Jesu jordiske far. I Tyskland faller høytiden sammen med Kristi himmelfartsdag, som er den 40. dagen etter påske. I Australia faller farsdag på den første søndagen i september, mens den i Danmark faller på 5. juni, samme dag som grunnlovsdagen.

I tabellen nedenfor er farsdag dato samlet for ulike land rundt om i verden.

Hvordan feires denne høytiden i Norge?

Tradisjonene rundt farsdag i Norge ligner i stor grad på morsdagen. I mange familier er det vanlig å lage en festlig frokost på sengen til faren eller servere morgenkaffe med bakverk. I motsetning til vanlige familiemåltider dekker man denne dagen et festbord, og menyen settes sammen med tanke på preferansene til den som feires.

På farsdag er det vanlig å gi gaver knyttet til interesser og hobbyer. Barna lager hjemmelagde kort og tegninger, mens de voksne i familien velger bøker, verktøy, vin, søtsaker eller billetter til sports- og kulturarrangementer. Stadig flere familier foretrekker fellesaktiviteter: middag på restaurant, tur til badstuen, filmkveld eller utflukt i naturen.

I skoler og barnehager lager barna kort og små håndverk i håndverks- og tegnetimene noen dager før høytiden. Barnehageansatte og lærere snakker med barna om betydningen av høytiden og hjelper dem med å lære sanger eller dikt som de kan fremføre hjemme.

Deltakelse i slike aktiviteter er frivillig: lærerne avklarer på forhånd hvem som ønsker å lage et kort, for ikke å sette barn i en ubehagelig situasjon – barn som ikke har en far eller som ikke har et godt forhold til ham. Barna tar med seg de ferdige arbeidene hjem og overrekker dem til fedrene sine om morgenen på høytidsdagen.

Tradisjoner for feiringen i andre land

I ulike land feires farsdag på hver sin måte. Datoer og tradisjoner har utviklet seg under påvirkning av lokal kultur, historie og til og med handelsinteresser. I noen land er høytiden knyttet til kirkeåret, i andre til en fast ukedag, mens den i andre land er flyttet til en mer passende årstid. Feiringsmåtene varierer også: i noen familier er det en koselig frokost på sengen og hjemmelagde kort, i andre – store mannsgrupper på tur med traller fulle av øl.

Finland

I Finland feires farsdag, akkurat som i Norge, den andre søndagen i november. Høytiden ble først ført inn i den finske kalenderen i 1970–1972 uten et offisielt vedtak fra Yliopiston almanakka, som tradisjonelt fastsetter høytidsdatoene. Da dette ble oppdaget, ble høytiden fjernet fra kalenderen.

Mot midten av 1980-årene hadde farsdag allerede blitt en fast del av finnenes hverdag: den ble feiret i familiene, skoler og barnehager laget kort og håndverk sammen med barna, og butikkene markedsførte gaver aktivt. I 1987 erkjente Yliopiston almanakka at høytiden hadde slått rot i samfunnet, og godkjente den endelig i den offisielle kalenderen.

I 2019 vedtok den finske regjeringen en endring i flaggforordningen, og fra og med 14. mars 2019 ble farsdag en offisiell dag for heising av statsflagget.

Tyskland

I Tyskland er høytiden ikke knyttet til en fast dato, men til kirkeåret: den faller på Kristi himmelfartsdag – torsdagen 40 dager etter påske. Denne dagen er en offisiell fridag i Tyskland.

I Tyskland kalles høytiden også Herrentag eller Männertag. Tradisjonelt feires den av grupper av menn i ulike aldre, som drar på fotturer med små vogner som de trekker for hånd. I vognene frakter de vin eller øl, samt tradisjonelle snacks og hjemmelaget mat.

Røttene til denne tradisjonen går tilbake til 1700-tallet og er knyttet til religiøse prosesjoner på Kristi himmelfartsdag. Mennene ble satt inn i trevogner og kjørt til torget i landsbyen, hvor borgermesteren overrakte en premie til den faren som hadde flest barn – vanligvis et stort stykke skinke. Mot slutten av 1800-tallet hadde høytiden utviklet seg til fotturer for mannlige vennegjenger med øl og skinke.

I dag organiserer mange selskaper og vennegrupper denne dagen utflukter i naturen, sykkelturer eller båtturer. Tyskerne tar også fri eller har fri fredagen etter høytiden, og noen skoler er også stengt denne dagen.

Australia

I Australia feires farsdag den første søndagen i september – denne datoen faller på den første vårdagen på den sørlige halvkule. I 1910- og 1920-årene fikk ideen om høytiden ingen oppslutning i landet. Mange anså høytiden som unødvendig eller mente at den undergravde farens autoritet som familiens overhode. Avisene på den tiden trykket satiriske dikt og kritiske artikler om den nye tradisjonen.

I juni 1925 begynte Janet Heyden, som var en forkjemper for å popularisere Mors dag i Australia, å samle inn penger til eldre menn i aldershjem og veldedighetsinstitusjoner. Mens Mors dag raskt vant popularitet, ble Farsdag først feiret i Australia på 1930-tallet. Det var da høytiden ble flyttet til den første søndagen i september.

I 1957 ble Father’s Day Council of Australia stiftet, som hvert år deler ut prisen Australian Father of the Year. I delstaten Victoria deler YMCA Victoria ut en tilsvarende pris i 32 kommuner.

I dag arrangeres det i mange offentlige skoler gavebasarer i anledning Farsdag, der barna kan kjøpe rimelige gaver til fedre, bestefedre eller andre viktige voksne. Familiene feirer ofte dagen med en felles lunsj, grillfest eller aktive friluftsaktiviteter.

Populære farsdagsgaver

Farsdag gave velges oftest ut fra interesser. Mens universelle gavesett (slips, barberutstyr, sigarer) var populære på midten av det 20. århundre, har preferansene i dag skiftet i retning av individuelle interesser.

Her er noen gaveideer som er populære i Norge:

1. En ny gadget. Dette kan være hodetelefoner med god lyd for dem som tilbringer mye tid på farten eller liker å lytte til musikk og podcaster. Bluetooth-sporere er også etterspurt blant dem som ofte mister nøkler eller lommebok, i tillegg til smartklokker eller massasjeapparater for å lindre muskelspenninger.
2. Verktøysett. Dette er en populær gave til farsdag. Det er verdt å vurdere skrutrekkere av høy kvalitet, sett med håndverktøy eller spesialutstyr til verkstedet.
3. Parfyme. Diskrete dufter med noter av tobakk, lær, tre, vetiver og havsalt passer godt. Du kan gi bort parfyme fra Byredo, Björk & Berries, L:A Bruket, Kenzo, Dior eller nisjeparfymehusene Diptyque, Le Labo og Acqua di Parma.
4. Klokker. Du kan gi bort klassiske mekaniske modeller fra merket TID Watches, som er kjent for sitt minimalistiske skandinaviske design. For de som følger med på aktivitet og helse, passer smarte klokker som Apple Watch eller Garmin, som måler puls, søvnkvalitet og antall skritt, og lar deg ta imot samtaler uten å måtte ta frem telefonen.
5. Personlig kopp. Kopper med personlige påskrifter, navn eller morsomme tegninger laget av barna er populære. Du kan gi den i gave sammen med en pakke med hans eller hennes favorittkaffe eller -te.
6. Billetter til en kamp eller konsert. Billettene kan være til en fotballkamp, en konsert med favorittbandet, teater eller et motorsportarrangement – alt avhenger av hva faren er interessert i.
7. God alkohol. Håndverksøl fra lokale bryggerier, whisky eller en tradisjonell drikk passer godt. For de som liker noe spesielt, passer ølbryggesett eller smaksprøvesett.
8. Lommebok. Lommebøker av ekte skinn eller resirkulerte materialer passer godt. Merket Sandqvist tilbyr for eksempel modeller med minimalistisk design og RFID-beskyttelse mot kortskanning.

Originale gratulasjoner

Å finne de riktige ordene til faren er noen ganger vanskeligere enn selve gaven. På farsdagen vil man si det viktigste – det som ofte blir oversett i hverdagens mas. I gratulasjoner er det ikke generelle fraser som verdsettes, men detaljer: en hendelse fra barndommen, takknemlighet for hjelp eller støtte i en vanskelig stund. Slike ord huskes bedre enn ønsker om lykke og helse.

Nedenfor har vi samlet noen eksempler på gratulasjoner. Du kan bruke dem som utgangspunkt eller supplere dem med personlige detaljer og minner.

Pappa, takk for alt. For at du alltid tok deg tid til å lytte, selv når du var opptatt. For ordene dine som hjalp meg når det var vanskelig. Gratulerer med dagen, jeg er veldig glad i deg.

***

Gratulerer med farsdagen, pappa! Jeg husker hvordan du lærte meg å holde hammeren og slå inn den første spikeren, hvordan vi satt i timevis og bygde med byggesettet, og så sammen slapp draken løs i parken. Takk for tålmodigheten, for troen på meg og for at du alltid har vært der for meg. Jeg ønsker deg god helse og mange grunner til glede.

***

Pappa, gratulerer med dagen! Du er for meg det viktigste forbilde på hvordan man skal være som menneske: pålitelig, ærlig og besluttsom. Takk for vitsene dine, som jager bort all tristhet. Fortsett å være like munter og energisk som du er nå.

***

Til den aller beste pappaen i verden! Takk for at du lærte meg å ikke være redd for å ta feil, for at du alltid har støttet mine villeste ideer og aldri sagt «jeg sa jo det». Din visdom og ro er det jeg streber etter. Gratulerer med farsdagen, jeg ønsker deg bare lykkelige dager.

***

Pappa, gratulerer med farsdagen! Du gjør så mye for familien vår. I dag er det din dag, når du bare kan slappe av og gjøre det du liker. Takk for omsorgen din og for ditt store hjerte. Jeg elsker deg uendelig.

Sammendrag

Farsdagen har først og fremst en familiær og symbolsk betydning. Høytiden minner om fars rolle i oppdragelsen av barna, støtten til familien og hverdagslivet. På denne dagen er det vanlig å uttrykke takknemlighet ikke bare til biologiske fedre, men også til stefedre, bestefedre og andre menn som utfører en viktig foreldrerolle.

For det norske samfunnet er farsdagen også knyttet til den moderne oppfatningen av lik deltakelse fra begge foreldrene i barnets liv. I Norge legges det stor vekt på balansen mellom jobb og familie, og fedre er aktivt involvert i omsorgen for og oppdragelsen av barna. Derfor oppfattes høytiden ikke bare som en anledning til å gi en gave, men som en mulighet til å understreke det følelsesmessige båndet mellom far og barn.