Dronning Sonja

Dronning Sonja er ektefellen til kong Harald V, og Norges første dronning i nyere tid som ikke er født inn i en kongefamilie. Hennes vei var ikke enkel; en av verdens mest kjente og innflytelsesrike kvinner i dag måtte gjennom en ni år lang kamp for retten til å være sammen med sin elskede. Hun klarte å overvinne samfunnets skepsis og oppnådde status som «nasjonens mor».

Biografi og barndom

Den fremtidige dronningen av Norge kom til verden i Oslo 4. juli 1937 i familien til kleshandleren Karl August Haraldsen og hans kone Dagny Ulrichsen. Hennes ikke-aristokratiske opprinnelse ble i utgangspunktet sett på som et alvorlig hinder på veien inn i kongefamilien.

Den fremtidige dronningen hadde to brødre, samt en eldre søster, Gry. Familiens overhode – Sonjas far – gikk bort i 1959, og dette tapet var svært tungt for den unge kvinnen.

Utdanning

I 1954 fullførte den fødte Sonja Haraldsen realskolen. Hun bestemte seg for å fortsette utdanningen i hjembyen Oslo og fulgte i farens fotspor ved å velge fagretningen «kjole- og draktsøm». Jenta stoppet ikke der, men dro til Lausanne i Sveits. Der studerte hun fag som samfunnsfag og regnskap. I tillegg utdannet Sonja seg videre innen motedesign. Hun har beholdt interessen for klesdesign gjennom hele livet, for det er jo hennes røtter.

Senere studerte Sonja ved Universitetet i Oslo. Hun besto eksamenene i fransk, engelsk og kunsthistorie. Sonja ble tildelt en cand.mag.-grad. Utdannelsen hennes viser at hun var interessert i både kunst og humanistiske fag – hun er en svært allsidig person.

En kjærlighetshistorie som forandret monarkiet

Kjærlighetshistorien mellom Sonja og Harald forandret det norske monarkiet. Den utspilte seg foran øynene på vanlige nordmenn, og få trodde den gang på et lykkelig utfall av dette forholdet.

Det skjebnesvangre møtet

Da hun møtte kronprins Harald i 1959, jobbet Sonja i farens klesforretning. Hun hadde nettopp mistet faren sin. Venner, som prøvde å støtte henne, inviterte henne til et privat selskap for å lette litt på humøret. Der var også Harald. Jenta, som han så for første gang, falt umiddelbart i smak hos kronprinsen. Etter en stund møttes de igjen, og forholdet deres begynte å utvikle seg.

Ni år med prøvelser

Parets forhold ble holdt strengt hemmelig i lang tid. Årsaken var deres ulikestilte posisjon. Situasjonen ble komplisert av en konstitusjonell krise. Harald opplevde sterkt press fra kong Olav V og den norske regjeringen. De fryktet at et ekteskap med en vanlig kvinne ville ødelegge monarkiet.

Prøvelsen av Sonja og Haralds følelser varte i hele ni år. Folk i forskjellige land fulgte med på parets kjærlighetshistorie, og i avisene ble det publisert tilfeldige bilder av dem, ledsaget av oppspinn og sladder. Mange fikk assosiasjoner til medlemmer av den britiske kongefamilien, som også i sin tid kjempet for retten til å være sammen med sine kjære.

Ultimatum og seier:

Først etter at Harald hadde erklært at han for alltid ville forbli ugift hvis han ikke fikk lov til å gifte seg med Sonja, ga hans far, monarken Olav V, sitt samtykke til bryllupet. Kongen og regjeringen gikk med på forlovelsen i 1968.

Det er verdt å nevne at allerede etter at nyheten om forlovelsen mellom Sonja Haraldsen og kronprins Harald ble kjent, ble det gjennomført undersøkelser av den fremtidige kronprinsessens familiehistorie. En analyse av hennes slektstre viste at hun har slektsbånd til norske monarker som regjerte i middelalderen, helt tilbake til vikingtiden.

Livet som kronprinsesse

Bryllupet fant sted 29. august 1968 i Oslo domkirke. Til seremonien valgte hun en kjole som var beskjeden, men svært elegant. Som profesjonell syerske deltok hun aktivt i utformingen av kjolen, og etter bryllupet fikk Sonja status som kronprinsesse.

Tilpasningen til det kongelige hoffet var ikke helt enkel og tok tid. Sonja måtte overvinne mistilliten fra det norske aristokratiet. Det første hun gjorde var å lage sin egen timeplan for utførelsen av offisielle plikter.

I september 1971 fikk kongefamilien en arving, prinsesse Märtha Louise, og i juli 1973 – hennes bror, kronprins Haakon.

Tronbestigelse: en ny rolle (fra 1991)

I januar 1991 besteg kong Harald V tronen etter monarkens Olav Vs død. Sonja ble dermed den første dronningen av Norge på 53 år.

Signingsseremonien fant sted i Nidarosdomen i Trondheim. Dette var den første seremonien av sitt slag for en norsk dronning på 62 år. Den erstattet den gamle kroningen og symboliserte åndelig støtte til deres tjeneste for staten. Dette er ikke bare et vakkert ritual: monarken og hans ektefelle kneler ved alteret, og kirken velsigner det kongelige paret med bønner.

Den 23. juni 1991 dukket Sonja opp i offentligheten under signingen i en moderne kjole i en delikat melkehvit nyanse, dekorert med gullbroderi, designet av Erik Mortensen for motehuset Pierre Balmain. Representanten for det norske kongehuset ser nesten alltid stilig ut. Hvert av hennes antrekk er verdt å beundre, for Sonja har en utmerket smak.

Dronningen ledsager sin ektemann under offisielle statsbesøk i utlandet, og deltar også ved offisielle besøk av utenlandske statsoverhoder til Norge. En hel rekke oppgaver hviler på hennes skuldre.

Sonja deltar i arrangementer over hele landet, og denne listen inkluderer audienser, mottakelser og møter på Det kongelige slott. Dronningen utfører mange offisielle plikter, og hun bidrar også til organiseringen av den interne driften av slottet og de øvrige residensene til den norske kongefamilien. Harald V snakker alltid varmt om sin kone og takker henne for hennes støtte og hengivenhet til landet.

Under Sonjas ledelse ble det kongelige hoffet modernisert, noe som innebar restaurering av Det kongelige slott i Oslo og åpningen av det for publikum. Dette har brakt kongehuset nærmere folket, for det er ikke bare monarkenes bolig, men også et av Norges fremste symboler. I løpet av Harald og Sonjas regjeringstid har de gjennomført en omfattende renovering av slottet, oppdatert interiøret og de tekniske systemene, hvoretter bygningen åpnet dørene for offentlige omvisninger, noe som ikke hadde blitt gjort tidligere.

Den norske dronningen har heller ikke glemt andre kongelige eiendommer. De tidligere palass-stallene ble restaurert og omgjort til Dronning Sonja KunstStall – et galleri og et kulturrom for alle interesserte. Under hennes ledelse ble også Oscarshall – lystslottet på Bygdøy – restaurert og åpnet for turister. Innenfor disse veggene arrangeres utstillinger som populariserer norsk kultur og kunst, blant annet prosjekter som har direkte tilknytning til Sonja selv.

Dronningen som kunstner: kunst og veldedighet

Dronning Sonja er kjent for sin kjærlighet til kunst, tradisjonelt håndverk og kultur. Til ære for hennes 80-årsdag ble det til og med åpnet et nytt galleri i KunstStallen for å vise frem samlingene hun støtter.

Sonja er en anerkjent grafiker og keramiker, og hun deltar i internasjonale utstillinger. Til hennes ære ble det opprettet en internasjonal pris innen grafisk kunst (Queen Sonja Print Award).

Det er bemerkelsesverdig at Sonja stilte ut sine egne verk for første gang i 2011 i forbindelse med opprettelsen av Queen Sonja Print Award.

De siste årene har Sonja deltatt i følgende utstillinger:

1. Museum of Contemporary Art i Sydney (2015) – en separatutstilling av hennes verk;
2. KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen (2017);
3. Scandinavia House i New York, i Aarhus (Danmark) og i London.

Dronningens interesser omfatter også musikk. Hun er beskytter for Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien og andre institusjoner og festivaler.

Den norske dronningen deltar aktivt i store initiativer rettet mot å samle inn midler til gode formål. Hun var et av medlemmene i komiteen for den første landsomfattende TV-aksjonen i 1974, der det lyktes å samle inn penger til flyktninger. I tillegg var dronning Sonja beskytter for TV-aksjonene i 2010, 2016 og 2019.

Fra 1987 til 1990 var hun visepresident i Norges Røde Kors. Dronning Sonja er også beskytter for MiRA-Senteret (Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn).

I 2005 ble «Dronning Sonjas skolepris» opprettet på hennes initiativ. Den deles ut annethvert år til skoler i Norge som utmerker seg ved å skape et inkluderende læringsmiljø og like vilkår for alle elever. Vinnerne får anerkjennelse, en pengepremie på 250 000 norske kroner, samt et kunstverk signert av dronningen selv.

Året 2005 ble også husket for en annen bemerkelsesverdig hendelse: Sonja ble den første norske dronningen som reiste til Antarktis for å åpne den norske forskningsstasjonen Troll. For en kongelig er dette en ganske uvanlig reise, noe som bare har økt respekten for henne blant nordmenn. Folk lurer ofte på hvordan hun rekker alt. Sonja har mange kongelige plikter, men glemmer aldri å sette av tid til familien og sine egne interesser.

Familien

Førstebarnet til dronning Sonja og kong Harald – prinsesse Märtha Louise – kom til verden 22. september 1971.

Det kongelige paret ble foreldre for andre gang 20. juli 1973, da sønnen Haakon ble født. Nå forbereder han seg på å videreføre farens virke og representerer den kongelige familien ved offisielle møter, på reiser og ved seremonier. Haakon ble oppdratt i en atmosfære av respekt for tradisjoner, men samtidig støttet foreldrene sønnens personlige interesser og gjorde alt for at han skulle bli selvstendig.

Märtha Louise er kjent for sin kreative natur: hun driver med litteratur, næringsliv og utvikler egne prosjekter. Dronning Sonja har alltid stått ved sin datters side og støttet hennes initiativer, selv om de noen ganger har gått utenfor rammene av konvensjonell kongelig praksis.

Dronningen er svært oppmerksom overfor barna sine. For dem er hun først og fremst en kjærlig mor og en støttespiller. Sammen med Harald har Sonja bygget en sterk familie, og hun respekteres og beundres av millioner av nordmenn.

Forholdet mellom Sonja, hennes mann og barna er veldig varmt. Dronningen er hjertet i familien; hun bevarer tradisjonene og samler ofte familien til høytider. Hun er en omsorgsfull kvinne som er flink til å lytte og forstå. For sine nærmeste er hun en støttespiller, rådgiver og inspirator.

Dronning Sonja og Harald V ble besteforeldre for første gang da kronprins Haakon giftet seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i 2001, som brakte med seg sønnen Marius inn i familien. Senere fikk kronprinsparet to barn sammen: prinsesse Ingrid Alexandra i 2004 og prins Sverre Magnus i 2005. Datteren Märtha Louise har også gitt foreldrene tre barnebarn, så de har i dag en stor og sammensveiset familie.

Kjærlighet til natur og sport

Det er kanskje ikke alle som vet at Hennes Majestet er en ivrig fjellvandrer, og at flere turstier er oppkalt etter henne. Til hennes 80-årsdag ga Den Norske Turistforening (DNT) sitt æresmedlem en gave i form av en minneskulptur.

Dronningen elsker å gå turer i naturskjønne omgivelser i Norge. I 2017 deltok hun blant annet i prosjektet «Internasjonal kvinnetur», hvor hun gikk tur sammen med kvinner med minoritetsbakgrunn.

Sonja legger ikke skjul på sin lidenskap for sport. Hun elsker å gå på ski, noe som faller seg helt naturlig i et land der friluftsliv står sterkt.

I januar 2016 viste kongefamilien sin idrettsglede under feiringen av kong Harald Vs 25-årsjubileum som monark. Dronningen, prins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og barnebarna tilbrakte tid sammen i skibakken.

I 1994 åpnet Sonja de paralympiske vinterlekene på Lillehammer. I tillegg til ski, setter hun pris på fiske og turer i skog og mark. Hun anser friluftsliv som den beste formen for rekreasjon og søker alltid ut i naturen når hun har anledning.

FAQ